Av og til virker det så uendelig lenge til 1. juli og avreise til Moskva.......... Andre ganger synes jeg tiden går utrolig fort og der er mange ting som skal ordnes og forberedes før avreise.
Visumsøknader, hotellbestilling, flyreiser, hva trenger jeg ha med?, pakkelister fra andre som har gjort behandlingen skrives opp, hva må jeg huske?, pc vil jo være "livsviktig" og må funke bra, adapter?, spørsmål til Dr. Fedorenko om medisiner jeg går på, bestille tannlegetime her hjemme slik at ikke noen underliggende tannproblemer (infeksjoner) vil kunne dukke opp mens jeg er uten immunforsvar i Moskva, be min nevrolog om henvisning til hematolog på SUS for oppfølging etterpå, søke NAV om å få beholde AAP mens jeg er i Russland, skjema ditt og skjema datt, osv, osv......... mye å tenke på.
Og det med et hode som ikke alltid fungerer som det skal, det var den teflonhjernen jeg gjerne skulle vært foruten ;-))
Følelsene rundt det hele kan svinge voldsomt. Akkurat når jeg er på en kortisonkur og er i bedre form, eller en vanlig morgen der jeg akkurat da ikke føler meg så verst, kan jeg begynne å tvile.
Skal jeg virkelig gjøre dette?
Tør jeg?
Vil det gå bra?
Hvordan vil jeg oppleve å være 5 uker på et sykehus i et fremmed land, jeg som ikke liker å være en natt en gang på sykehuset her i Stavanger?
Men så er den gode "perioden" over og jeg kjenner at jeg helst har lyst til å reise i morgen den dag......
Dette skal og vil jeg gjøre, og det skal gå bra!!
Jeg leser andres oppløftende resultater og tenker på hvor heldig jeg er som har fått denne muligheten.
Muligheten til selv å ta ansvar for min egen helse. Gjøre det som jeg mener er rett for meg nå.
En del av forberedelsene er også å prøve å "trene meg opp" både fysisk og psykisk så godt jeg kan i tiden frem mot behandlingen. En fysisk sterk kropp ser ut til å tåle behandlingen bedre, og en kan få en kortere rekonvalesens-periode etterpå.
Går på fysioterapi to ganger pr uke. Burde nok gått flere, da jeg ikke er så flink til å gjøre øvelser hjemme. Er ofte trett, og kroppen vil liksom ikke alltid det jeg vil at den skal.
Jeg har ofte nok med de daglige tingene som jeg må gjøre som klesvask, handling, middag og tur med Maja.
Tur med Maja, ja heldigvis har jeg henne, for da kommer jeg meg ut. Av og til på litt lengre turer også. Og det er deilig.... balsam for sjela. Spesielt med det flotte været vi har hatt nå i det siste. :-)
Ikke alltid like lystbetont å komme seg avgårde, men når jeg først er ute og går, merker jeg at dette er bra for meg, kroppen blir litt myket opp og det hjelper.
Det er VÅR!!
"Ventetid" før sommeren kommer...... Ventetid før jeg skal ut på min livs "reise".
