lørdag 27. september 2014

Blir stadig sterkere, men ble syk og måtte en tur innom på sykehuset........

Utrolig hvor fort tiden går. Jeg føler jeg blir sakte men sikkert sterkere. Merker det godt på de daglige turene med Maja. Jeg klarer gå lenger og jeg klarer å gå i oppoverbakkene også nå!! Herlig følelse!!

Jeg gikk i skogen her en dag og hadde med meg Maja og Safi, mine foreldres boxer. Jeg ser at begge hundene er opptatt med å grave etter og spise "trøfler".
Så får jeg lyst til å ta bilde av en av dem og vips så sitter jeg å graver frem en som Maja hadde funnet. Mens jeg sitter der og graver finner "trøffelen" og tar bilder av den, kommer jeg jo plutselig på at å grave i jorda er jo absolutt ikke er noe en skal gjøre etter HSCT....... UPS!! Hvor fort en kan glemme.....  Jeg børster jorden av hendene og hadde heldigvis vannflaska med slik at jeg fikk vasket hendene. Antibac har jeg også med og får dasjet litt av den og på hendene mine. He he, ja ja..det går nok bra. :-)

Her er trøffelen

Her er Safi på jakt etter "trøfler"

For noen uker siden fikk jeg virkelig oppleve hvor bra det var å ha den "åpne kontakten" med K2 (kreftavdelingen) på sykehuset.
Om ettermiddagen på torsdagen begynte jeg plutselig å føle meg dårlig. Ble kvalm og fikk feber. Kvalmen gikk over etter å ha kastet opp en gang, men feberen begynte å stige. Jeg lå i senga og var skikkelig dårlig utover kvelden. Jeg skalv så jeg ristet under dyna, - skikkelig ubehagelig.
Jeg visste jo at vi burde ta kontakt med sykehuset ved feber over 38,6, men jeg var så elendig at jeg ikke orket noenting.
Noe senere fikk jeg målt feberen og den var da 39.7. Roald ringte da til K2 og vi fikk beskjed om å komme inn.
Fikk karret meg ut i bilen og vi kjørte til SUS. I mottaket fikk jeg med en gang en seng å ligge i og de startet på prøvetaking. Tok alle mulige slags prøver -også et lungerøntgen på vei opp til avdelingen.

Fikk et enerom og ble tilbudt litt mat. Nå var det midt på natta, men faktisk var jeg litt sulten. Jeg fikk også paracet og en god del væske intravenøst, da jeg hadde lavt blodtrykk. Feberen gikk opp og ned. Hadde noen flere frostrier utover natta, men neste dag følte jeg meg bedre.

Plutselig kom det inn en sykepleier helt tildekket og med maske. Jeg fikk beskjed om å ikke gå ut av rommet fordi de ikke visste om jeg hadde MRSA bakterien, siden jeg hadde vært på sykehus i utlandet. He he, måtte le litt for jeg hadde jo tatt MRSA testen hos fastlegen rett etter at jeg kom hjem fra Moskva. Men de fant ikke dette i journalen min og derfor måtte jeg ta prøven på nytt. De fikk tatt den og jeg måtte vente noen timer på resultatet.
Da resultatet kom med negativt svar var alt ok. Jeg fikk nå lov å gå ut i avdelingen og hente meg mat og fikk TV'n til å virke på rommet så lå og slappet av.

Legen som kom under legevisitten var litt lattermild da han kom inn og sa "er det her vi har "Moskvafareren vår". He he, herlig humør og en svært koselig mann. :-) Han spurte en del om Moskva og hvordan jeg hadde kommet på å reise dit. Og jeg fortalte og fortalte..... he he.

Jeg fikk også beskjed om at de ikke fant noe på prøvene som skulle tilsi at jeg hadde en bakteriell infeksjon. Så mest sannsynlig var dette en virusinfeksjon. Men jeg hadde gjort helt det rette med å komme inn slik at de fikk overvåket meg med tanke på faren for sepsis.

Utover dagen fortsatte overvåkningen av feber og en del blodprøver og andre prøver. Og de gav meg også en del mer intravenøs væske. Mot kvelden ble jeg frigjort fra intravenøs-stativet og det var deilig. :-)
Etter en god natts søvn hadde feberen forsvunnet helt og jeg fikk dra hjem. Deilig!!


Ellers er formen generelt veldig opp og ned. Men det jeg merker er at når jeg har en "god dag" så kan den vare hele dagen og kanskje også dagen etterpå, i motsetning til før da det ofte var morgenen som var best og så kom smertene og ubehaget sigende utover dagen.

Jeg merket hvor svake musklene egentlig er da jeg var hos den nye fysioterapeuten og vi gikk gjennom en del øvelser som jeg skal gjøre. Jeg fikk en forferdelig gangsperre dagen etterpå, bare av å gå gjennom øvelsene. Herlighet.... går det an. Ja ja, her må en bare innse begrensningene og ta det sakte og forsiktig.
Jeg er blitt anbefalt denne fysioterapiklinikken som hadde spesiell erfaring med  den type hjelp som jeg trenger nå etter behandlingen.

Hun hadde en teori om tyngdefølelsen som ingen enda har klart å forklare meg hvorfor jeg har. Hun mente at når en del muskler ikke "virker" pga mulig nerveskade, så kan disse musklene kjennes tunge ut. Men en kan prøve å "vekke dem til live igjen" med spesielle øvelser. Og etterhvert som kroppen reparerer myelinet (forhåpentligvis) vil en kunne få disse musklene igang igjen. Høres jo logisk ut dette egentlig. Så nå er det bare å ta fatt og trene i vei!! ;-)

Ellers vil jeg bare vise frem et nydelig maleri jeg fikk av Roald etter at vi kom hjem fra Moskva. Det er ei venninne som heter Bente Fjellestad som er kunstneren som har malt dette.

Kan det kalles "HÅP" mon tro? ;-) 


Og så har jeg vært på hyttetur med nydelig vær, fått kake og kost oss med bålkveld. Herlig!!!



Verdens herligste feriested!! 

Kantareller nammmm! 

Hundene er med og storkoser seg!