Om HSCT

HSCT (Hematopoietic Stem Cell Transplant)

Autolog transplantasjon: Det er denne formen for behandling som jeg ønsker gjennomføre.

Det vil si at en bruker paientens egne stamceller som høstes fra beinmargen via blodet og tilbakeføres etter at cellegiftbehandling har brutt ned ditt tidligere immunforsvar. Denne formen brukes ved mange autoimmune sykdommer og har lenge blitt brukt ved noen former for kreft (leukemier).

Allogen transplantasjon: Da bruker en donor, altså at stamcellene kommer fra et annet individ. Her kan det være en risiko for "graft­ versus host" utvikling – en alvorlig komplikasjon der immunceller i de transplanterte stamcellene angriper mottakerens celler som oppfattes som fremmede. Allogen brukes ved maligniteter.


Kort fortalt så består behandlingen av en slags "receting" av kroppens immunforsvar. (Ctrl -alt- delete)
Egne friske stamceller høstes fra beinmargen via blodet. Ditt immunforsvar, som jo er ansvarlig for angrepet på egne celler, "drepes" ved hjelp av cellegift. For så, med støtte fra dine egne friske stamceller som injiseres tilbake inn i blodet, vil det bygge seg opp igjen et nytt og friskt immunforsvar som ikke lenger vil angripe kroppen.

Ulike protokoller ved HSCT

Myeloablativ protokoll: (blant annet BEAM protokollen) Her slås så og si hele benmargen og immunsystemet ut ved sterke cellegifter, og en er avhengig av å få egne stamceller tilbakeført for å overleve. Brukes f.eks ofte ved maligniteter, leukemier, men også noen ganger ved MS.

Non-myeloablativ protokoll: En nyere og mildere form for HSCT. Også kalt lymfoablativ behandling og det er bare den immunproduserende delen (lymfocytene) som slås ut. Her tilbakeføres stamcellene for å forkorte perioden der kroppen er uten immunforsvar (neutropen) og det hjelper benmargen til å "hente seg inn igjen" fortere. Brukes ofte ved ulike autoimune sykdommer.

Det er den non-myeloablative protokollen jeg har valgt å få.


Behandlingen består av flere faser:

Mobilisering av stamceller - det vil si at en i 4 dager får injeksjoner med noe som heter neupogen. Dette gjør at stamceller som vanligvis ligger inne i beinmagen vår vil "vandre" ut i blodbanen.

Høsting av stamceller - her vil blodet hentes ut av en blodåre og føres gjennom en slags afarese-maskin som "skiller ut" og samler opp stamcellene. Så går blodet tilbake inn i kroppen igjen. Stamcellene blir fryst ned frem til de igjen skal injiseres tilbake i blodet.

Høydose Cellegift - Du får høydose cellegift i fire dager. Moskva bruker cyclofosfamid.

Tilbakeføring av stamcellene - dette er en relativt enkel prosedyre som bare tar 15 - 20 minutter. Dette kalles din nye bursdag, den dagen ditt nye friske immunforsvar "blir født".

"Engraftment"/Isolasjons fasen - Noen dager etter at cellegiften er ferdig vil blodprøver vise at ditt immunforsvar er nær 0 og du må nå beskyttes mot infeksjoner. I Moskva bruker de full isolasjon i denne fasen. Det vil si du må oppholde deg på rommet som er behørig vasket og "sterilisert".
Du får ikke ha besøk og kun leger og sykepleiere har adgang. Et strengt beskyttelses/hygiene regime brukes for å unngå bakterier.
Nå er det bare å vente på at dine stamceller skal finne veien tilbake til benmargen og starte prosessen med å lage et helt nytt immunforsvar. Det tas blodprøver hver dag for å følge med på antallet blodlegemer (hvite og røde) er på et akseptabelt nivå.
Fasen kan vare fra 7 - 14 dager, her er det store individuelle forskjeller.
Når de hvite blodlegemene når et visst nivå, slipper du ut av isolasjonen, men det følges fortsatt med på blodverdiene.

Du vil til slutt få en "kur" med Rituximab (Mab-thera) før du får klarsignal til å reise hjem. Rituximab er et biologisk legemiddel, et monoklonalt antistoff som binder seg til B-celler i blodet og skal fjerne eventuelle siste rester av "syke celler" fra blodet.

Når kroppen ikke lenger er under "angrep" vil den begynne å reparere seg selv så godt den kan. Dette kan ta tid, og som sagt så er dette en behandling som kun stopper sykdommen.
Allerede påførte skader er det ikke sikkert vil heles. Det regnes som en bonus hvis dette skjer, men det skjer hos mange. Det kommer an på hvor store og hvilke skader en er påført av sykdommen. (eks axonale nerveskader)
Selve cellegift behandlingen vil det også kunne ta tid å restituere seg fra. En vil kanskje være svak og trøtt en periode etterpå. Mange kan og oppleve en forverring av symptomer en periode, før en igjen blir bedre. Det første året beskrives av mange som en "berg og dalbane", der der oppleves stor variasjon i symptomer og generell dagsform. Det sies at en vil kunne oppleve forbedring av symptomer i opptil 2 år etter transplantasjonen, så det gjelder å være tålmodig.

Sykehuset, National Pirogov Medical Surgical Center