Jeg har tatt blodprøver to ganger i oktober. Først den 15. og så igjen den 28. okt. dette fordi leukocyttene mine var blitt så lave den 15. så de ville sjekke igjen ganske raskt for å se utviklingen.
Ble faktisk oppringt av fastlegen med beskjed om å være forsiktig og ikke gå ut blant folk pga de lave tallene. Hun hadde så ringt hematologen som hadde sagt at det var ganske vanlig at tallene gikk litt opp og ned i denne fasen. Det var jo greit å høre da.
15.okt var jeg nede i 1,9 på de hvite blodlegemene, men den 28. hadde de steget til 2,4. Det er fortsatt noe under normalen, men det går rett vei iallefall. :-) Blodprøveresultatene sender jeg også til Dr. Fedorenko som bare bekreftet at det kan svinge litt og han var godt fornøyd ellers med utviklingen.
Her er blodverdiene mine etter at jeg kom hjem. Den økningen i leukocyttene i september er da jeg ble syk og innlagt på sykehuset.
Jeg er nå 3,5 måned etter utskrivelse fra Pirogov. Jeg er i full gang med opptrening hos fysioterapeut to ganger i uken. I tillegg har jeg en del øvelser som jeg gjør hjemme daglig. (klarer iallefall å gjøre dem nesten daglig) Det er viktig for meg å få gjort dette litt tidlig på dagen fordi senere og om kvelden er jeg ofte sliten og trøtt og orker ikke da.
Har også blitt satt litt tilbake pga senebetennelse i den ene skulderen. Kjenner også noe i den andre, men det er mye mindre der. Har hatt en Ibux-kur og blitt noe bedre.
Det virker som mange muskler også i knærne er såpass svake at de lett blir overbelastet og jeg får da litt smerter. Og denne senebetennelsen da. Trøttanes greier, men må bare prøve å ta hensyn til det og ikke gjøre for mye.
Det er ikke så lett alltid for en ting som har bedret seg veldig er energien. Der er mange ting jeg har lyst til å gjøre og gjør som jeg nok ikke burde ha gjort.....
Her om dagen støvsugde og vasket jeg bilen innvendig. Kjente godt jeg ble sliten i kroppen, men ville jo gjøre det ferdig. Holdt på i flere timer, med litt pauser underveis. Resultatet ble jo da vondt i hele kroppen dagen etterpå. Spesielt skuldrene.... ja ja, man lærer så lenge man lever. :-)
Har også hatt så lyst til å prøve meg på en litt lengre tur igjen. Så det gjorde meg og Tone (min søster) på Lundekvam på søndag. det ble en laaaang tur. Lengre enn planlagt fordi vi klarte å ta feil av en sti og gikk rett og slett feil vei. ;-)
Endte opp på Eileffjellet på feilsporet vårt.
Her hadde vi en god pause
Vi startet halv ett og brukte fem timer på turen. Jeg var sååå sliten på slutten, men for en god følelse det er å ha klart dette. GPS'en målte over en mil medregnet høydemeter.
Jeg klarte meg også bra store deler av turen, det var på slutten det ble noe vondt og kroppen var da veldig sliten. Mørkt ble det og før vi kom oss til bilene og det ble en utfordring for balansen min. Men det gikk det og, i heavy sørpe siste biten med forsøk på å bruke mobilen til å lyse med, he he.
Var godt å komme frem da ja.
En sliten Maja også
Her er vi kommet til Måketjern mot slutten av turen
Så mørkt ble det siste stykket
Ellers går dagene opp og ned enda i forhold til hvordan jeg føler meg. Noen er veldig gode andre er mindre gode. Men styrken i gå-musklatur er kommet seg veldig. Går jo tur med Maja hver dag så det hjelper jo på.
Det er annen musklatur som fortsatt er svak og som må jobbes med.
Har fortsatt en del ubehag, vondt, tyngdefølelse og slitenhetsfølelse i overkroppen, men regner jo med dette bare tar lenger tid å reparere.... :-)
