lørdag 30. august 2014

Time på hematologisk

Møtte litt spent opp til timen på hematologisk. Satt og ventet lenge på anvist plass. Begynte å tenke at nå hadde de nok glemt meg helt ut.
Så kom der en sykepleier og sa at vi skulle gå opp på avdeling K2 og ha samtalen med Hematologen der. Hun så litt rart på meg når jeg sa at jeg ikke ante hvor jeg skulle for jeg har aldri vært her før. ;-)
Uten hår og har aldri vært på kreftavdelingen før...... tenkte nok hun, he he. Jeg skal følge deg opp jeg sa hun og var veldig hyggelig.

Hun viste meg inn på et samtalerom og der kom hematologen. En koselig kar som spurte en del om hvordan jeg havnet i Moskva for denne behandlingen. Jeg fortalte og fortalte..... og glemte helt ut listen jeg hadde skrevet med spørsmål.

Han sa at blodprøvene viste at jeg jo var forbi den "farlige fasen" der jeg var uten immunforsvar. Nesten alle prøvene viste at jeg var innenfor normalområdet. Altså der jeg skulle være. Litt lavt på hemoglobin og IgG, men det var visst ganske normalt etter HSCT. Han spurte en del om hvor lenge jeg hadde vært i isolasjon og om jeg hadde fått i meg mat eller hatt intravenøs næring. Jeg tror egentlig at han blandet litt med den myeloablative behandlingen og trodde det var den jeg hadde tatt.

Han sa at i følge deres protokoll for oppfølging pleide de ha antiviral og bactrim i 3 mnd, så det skrev han ut resept til meg på.
Ellers mente han at fastlegen kunne ta de neste blodprøvene om ca to måneder og jeg trengte ikke ny time hos dem for oppfølging av de.

Vaksinasjoner skulle ikke tas før 6 måneder etter behandlingen. Da måtte jeg jo si at jeg ikke hadde tenkt å ta vaksiner. Det var heller ikke anbefalt av Dr. Fedorenko. Han stusset litt over dette. Igjen måtte jeg si at det som regel ikke var nødvendig etter non- myeloablative HSCT. Og at det gikk an å ta prøver som viste om det var nødvendig.
Dette hadde han ikke hørt om... men sa vel til slutt at slike prøver ikke var helt til å stole på.

Vel på grunn av at min CIDP kan trigges av vaksiner, ønsker jeg ikke å utsette meg for denne risikoen.
Han sa at i Norge var det vel trygt uten vaksiner, men hvis jeg skulle ut å reise, kom det litt an på hvor en evt reiste til i forhold til risikoen for å bli smittet av sykdommer.

Så var samtalen over og han måtte videre. Jeg takket for samtalen og han gikk. Mens jeg stod der og samlet sammen tingene mine,kom jeg plutselig på at jeg hadde glemt en viktig ting....
Hva hvis jeg fikk feber og trengte antibiotikabehandling. Jeg hadde tenkt å spør om de kunne gi meg et skriv eller noe som jeg kunne vise ved legevakten for å få rask og rett behandling der.

Jeg gikk uten for og stod litt rådvill i gangen og lurte på hva jeg skulle gjøre. En sykepleier kom gående og jeg "hykket tak" i henne. Forklarte at jeg hadde glemt noe viktig og prøvde å forklare en kortversjon av situasjonen.
Hun var så hyggelig og oppfattet fort hva jeg ba om. Du kan jo ha en åpen kontakt sa hun og ba meg gå lenger ned i gangen i inn på et rom der hun sa hematologen nå var og be om dette. Javel, tenkte jeg når hun sier det så får jeg jo prøve. Banket på døren og lukket opp. Der satt flere sykepleiere og legen og jeg ba pent om det gikk an å få en åpen kontakt i tilfelle noe skjedde.
Til min overraskelse kom legen ut og var enig i dette. Ja, det hadde han ikke tenkt på, og det kunne jo ordnes. Lettet fulgte jeg etter legen bort til en skranke for å få skrevet meg inn som en "åpen kontakt" pasient.
Jeg var så lettet, for dette var jo noe av det som var viktig å få ordnet. I tillegg var det ei som jeg kjente som satt der bak skranken og det var også veldig hyggelig. Hun fikset og ordnet og vi pratet en del om Moskva og alt som hadde skjedd. Det var så godt å få denne biten og på plass. Fikk med meg et skjema der "åpen kontakt" ordningen var skrevet på og deres telefon-nummer. Det føles veldig trygt og godt å vite at er det noe, kan jeg bare ringe dem og så ordner de med rett behandling. :-) Herlig!!!

Lettet og glad fant jeg veien alene ut igjen og hadde heller ikke fått parkringsbot, for overskredet parkeringstid. ;-) En GOD dag!! ;-)

Nydelige roser fikk jeg av Mona, Cathrine og Julie som kom på besøk i dag. ;-) 



2 kommentarer:

Anonym sa...

Eddie Nash your fan and follower for your journey! You are someone I admire greatly! Wishing the best for you from America.

Gro sa...

Thank you sooo much Eddie!!
I must say my admiration for you is great too. You share your knowledge about HSCT to so many people by beeing active on the forums and otherwise. I think that is a wonderful thing to do!! Thank you and thanks to Wendy who wrote her blog so others can read and learn from her experience. :-)