lørdag 2. august 2014

Utskrivelse på dag + 15 !! ;-)

Vel, da var utskrivelsesdagen kommet....  1. august 2014. En dag som aldri vil være som andre dager....

Våknet tidlig som vanlig og kikket ut på trærne i hagen utenfor..... siste morgenen med denne utsikten. Gartnerne var i gang med arbeidet sitt, vakten stod som vanlig oppe ved porten. Vinduet var oppe og fuglene kunne høres kvitrende utenfor.
Enda har ikke varmen inntatt rommet..... og vifta blåser en jevn og rolig en bris her inne.

Det vi visste var at mellom ca.10 - 12 skulle Brendan og meg selv få vår evaluerings/discharge samtale med Dr. Fedorenko. Og fra ca. 12... skulle Vladimir, være klar til å kjøre oss til Vega hotell.

Jeg hadde liksom ikke pakket ut her nede i 2. etg, da jeg jo kun skulle sove en natt, men en har jo allikevel tingene sånn litt "rundtomkring". I kofferten, i et par poser og i en ryggsekk...
Og vi vet jo av erfaring at klokkeslett her ikke alltid er som klokkeslett hjemme. ;-) "That is normal"!!

Jeg hadde meg en liten tur ut i hagen også... etterhvert som klokka nærmet seg 10. Vi hadde forberedt oss med en del spørsmål til samtalen med Dr. F og gikk og lurte litt på om vi hadde glemt noen..
Det ble litt venting ja, og jeg fikk tilbragt litt mer tid sammen med romkameraten Gwen, som nå var igang med sin cellegift for dagen og Gunn Heidi som også var "hooked up" til sin egen cellegiftmaskin. Til og med en liten lur foran PC'en ble det, he he.

Meg og Gunn Heidi

Så var det vår tur. Vi gikk inn på kontoret til Dr. Fedorenko og fikk fremlagt alle papirer, testresultatene og hans evaluering av behandlingen. Og ikke minst hvilken oppfølging han anbefalte hjemme fra min hematolog. Han ville gjerne holdes informert og få tilsendt mine blodprøver og andre testresultater etter at jeg var kommet hjem.
Han var meget godt fornøyd og formelig strålte med tanke på resultatet av behandlingen. "You have beat your CIDP, I am so happy for you"!! ;-)

Jeg måtte få "enda noen bekreftelser" på at min svakhet og tyngdefølelse (oppblomstring av symptomer) var NORMALT og ville bli bedre etterhvert. Jeg må bare akseptere at det kan ta litt tid..

Fikk forresten også endelig tatt bildet han har lovet meg. Bildet av Dr. Fedorenko (min redningsmann) sammen med Redningshunden Isi. (my symbolic gift for Dr. F, my sisters search and resque dog Isi)

Isi og Dr. F ;-)

Gikk ut litt sånn på skyer....  også fordi jeg visste at jeg ikke trengte si farvel enda.....
Jeg skal til Vega og bruke noen dager der på å komme meg og skal tilbake på sykehuset på mandag 4. august, både for å treffe Sigrid, feire bursdagen til Gunn Heidi og få mulighet til å treffe alle de andre igjen. ;-)
Også Anastasia.... som har en uke fri fra sykehuset akkurat for tiden.

Gruer meg til det endelige farvel'et med dette stedet, disse folka og denne unike opplevelsen.....
Fikk forresten "lurt meg opp" til 3.etg for å få levert en liten felles konfekt-gave til alle de ansatte der oppe. De gjør alle som en en fantastisk jobb og fortjener en liten oppmerksomhet. Traff ikke så mange av dem der oppe, men det vil jeg jo få mulighet til på mandag. :-)

Så dro vi avgårde til Vega, Roald, meg og Brendan sammen med sjåfør Vladimir.



2 kommentarer:

Anonym sa...

I am thinking that the rest of your life, there will be this "Divide" between Before Moscow and After Moscow. It must be quite a powerful and life changing experience.

Congratulations! May your success continue. Keep us posted on the rest of your journey.

Lise sa...

Grattis Gro. Du har sånn omtanke for andre, midt oppi din egen behandling. Jeg er enig med anonym og deg fra dagen før. Jeg tror det er en stor støtte for folk å kunne følge slike blogger for å forstå noe om hvordan behandlingen er, og hva man kan møte.