Dag 2 med cellegift

Ja, dag to ble ganske lik gårsdagen. Fikk startet kl 10 i dag istedenfor kl 11. og første runde var da ferdig kl 13 ca.
Nye seks flasker med div både cellegift og "saline" (væsker) som skal skylle ut og beskytte indre organer.
Hadde en liten stund der jeg plutselig følte meg litt småkvalm, men tok en kjeks og så forsvant det heldigvis. Jeg drikker en del vann og mens en holder på. Vet ikke om det egentlig hjelper, men men. Ikke så mye dospringing i dag heller synes jeg, men litt blir det jo. Også denne gangen fikk jeg en sprøyte i magen etter første økt og etter det springer jeg ofte på do, he he.

Litt tung i dag og i kropp og ville komme meg ut på tur igjen. Vi gikk først ned til Moy HSCT Brat, Brendan i andre etasje på besøk. Han startet med cellegiften i dag og var rimelig ivrig på å starte med den "skikkelige" behandlingen.

NEI NEI, Brendan... du har misforstått. Greit du er ivrig på å starte cellegiften men......

Det var bedre ja, slow and steady, drip drip drip...

Hadde også en liten "pit stop" på Brendans toalett, før turen gikk ut av sykehusområdet. Vi hadde oss et  stopp også på kafeen rett ved parken og nøt en is og en kaffe..... og et toalettbesøk (igjen), før vi ruslet en tur innover grøntområdet. Så herlig å røre på seg litt. Og kjenne at beina blir litt bedre etterhvert som en går. :-)

Nydelig vær og ca 25 gr i dag. 

Her er mye kjekt for barna også

Hva var det som for forbi oss...? 

Grafitti på Russscha!

Boligblokk rett ved parken

Ok, neste runde Cellegift (og et etterlengtet toalettbesøk) ventet på meg,, så det var bare å skynde seg hjem igjen. Og beina funket de, også ved litt rask gange... :-)
Rutinen på cellegiften er mye det samme så pga at jeg startet en time tidligere var de to siste rundene kl 17. og kl. 21.

Og ja, i går fikk jeg endelig tatt bilde av Anastasia med den symbolske gaven hun og Dr. Fedrorenko fikk av meg etter at jeg var blitt godkjent for behandling. Hun fikk også en liten koseredningshund som representerer Tone (min søster/moya sistra)sin hund ISI. Hun er en godkjent redningshund i Norge, men er nå blitt pesjonert i en alder på 11 år. For meg er som sagt i annet innlegg, en symbolsk gave som betyr mye for meg. Anastasia (the angel of Moscow som hun kalles her borte) tok imot gaven med stor entusiasme. Hun elsket hunder. Hun representerer for meg "min redningshund" min redning fra denne forferdelige og uforutsigbare  sykdommen som herjer kroppen. På hunden var det festet informasjon om ISI og om organisasjonen Norske redningshunder som var oversatt til russisk. Anastasia har selv mottatt denne behandlingen her hos Dr. Fedorenko i 2012 tror jeg det var, for sin MS. 
Nå er hun medlem i en organisasjon her borte som heter "new life" og som består av tidligere HSCT  pasienter. 
Hun er bare 23 år og er så dedikert til å være med å hjelpe andre pasienter til det samme nye livet hun har fått på grunn av HSCT. Hun har lenge vært mye innom sykehuset og besøkt pasienter og hjulpet til. Nå har hun, til hennes store glede fått jobb som Dr. F 's assistent. 
Hun snakker godt engelsk og er til uvurderlig hjelp og nytte med både organisering av behandlingen, praktiske gjøremål og sist men ikke minst være en fantastisk støtte for alle de utenlandske pasientene som kommer her. En er litt lost uten henne for kun et fåtall av sykepleierne snakker litt engelsk. Så hun møter oss på flyplassen hvis mulig, følger oss til tester og oversetter for de legene/personellet som ikke kan engelsk.  For eksempel på lungetesten og røntgen satt hun ved siden av og fortalte meg når jeg skulle puste, hvor lenge, hvor hardt, osv.. 

Hun er bare en utrolig god, varm, støttende og tvers igjennom herlig person som vil alles beste. UNIK!! spør du meg. Takk Anastasia!! :-) 

 Here is beautiful Anastasia with Isi the search and resque dog. :-)

Like a supermodel this girl

Isi is now actually in Russia, not bad!!

Hope I can get a Photo of Dr. Fedorenko also with his Isi dog. :-) If he hasen't brought her home with him.