Dag 3 med cellegift og håret som forsvant....

Vi fulgte samme tidsskjema i dag som i går med cellegiften/infusjonene.
Startet kl 10.00 frem til 13.00, så sprøyta som får deg til å tisse hvert 5. min.
Neste runde skulle være kl 17.00 (ble nærmere halv seks fordi vi var for sene hjem...
Og siste runde kl 21.00
Litt godt med rutiner kjenner jeg, selv om jeg skulle ønske at de to siste infusjonene kunne blitt tatt i ett, slik at en hadde mer tid til å være ute og nyte før isolasjonen skal starte. Men men der er nok en grunn til at det er slik. :-)

Jeg hadde blitt forspeilet at det kunne være lurt å barbere håret rundt dag 3 av cellegiften. Og selv var jeg ganske lei av tjafset, som også er ekstra varmt når du svetter en del. + at en ikke får vasket det pga at min CVK,  MOY BRAT henger og dingler i veien og ikke skal bli våt. Prøvde en gang med noe folie jeg hadde fått av en medpasient, men det funket ikke, så hårvask kunne det ikke bli....

Derfor spør jeg den sykesøsteren som jeg vet pleier å barbere folka her om hun hadde tid i dag. Å jada, det hadde hun. Angret litt etterpå at jeg hadde spurt, men ikke lenge, dette er for meg nok et steg på veien for å bli frisk som jeg bare må gjennom og jeg har forberedt meg leeeenge. Og jeg vet som alle sier, hår vokser ut igjen. ;-)

Var allikevel litt overasket da Nadeza kom med utstyr ikke lenge etter at jeg hadde spurt. Jeg satt med cellegiftdrypp igang, men det gjorde visst ikke noe. :-)

Hun har med et stort blått klede som hun legger rundt meg og starter barberingen. Ettersom håret faller plasserer hun det oppi fanget mitt. Slik en merkelig følelse egentlig. Jeg hadde ikke speil, så bare mer og mer hår havne i en bylt i fanget. Det som var litt rart var at jeg ikke ble lei meg eller syntes dette var vanskelig.... det var liksom bare fasinerende... og greit. Endelig neste skritt tatt og det var helt ok.

Ganske mye mørkt hår oppi der ja, men også litt lyse lokker fra siste striping ligger der inni et sted. 

Så var det å se seg i speilet da.... hmmm hvordan ville det føles? Ja ja, bare å hoppe i det og faktisk var det ikke så verst å se seg selv. Ørene mine var ikke så utstikkende som jeg hadde trodd. ;-)

Noen som kjenner igjen denne dama?

Eller denne?

Ja ja, hår vokser ut igjen sier jo alle... Det er faktisk ganske deilig å stryke seg over stubbene med hånden...  er nok noe jeg ubevisst vil gjøre en stund. ;-)  Iallefall før håret detter helt ut og jeg blir totalt flintskallet, eller "mabliskula" (klinkekule) som vi alltid har hatt på flere av våre barn i familien vår. Født nesten helt uten hår. Og det er jo det jeg skal nå, det er derfor jeg er her.... jeg skal bli "født påny"  eller get a "new life".
Og jeg vil kunne feire to bursdager fra nå av. En den 18. september da jeg ble født, og en sannsynligvis den 17. juli når mitt immunsystem blir født på nytt ved at de nye stamcellene blir tilbakeført til blodet og etterhvert finner veien tilbake til beinmargen der de hører hjemme, ikke verst det. ;-)
De stamcellene er med på å fremskynde prosessen der jeg går fra nesten 0 i immunforsvar til at de ulike cellene starter sin gjenoppbygging ved hjelp av de 2.6 millionene stamceller som skal tilbake til kroppen. Egentlig er det enda flere enn 2.6 mill, det er 2.6 mill pr kg kroppsvekt... det er litt det.

Roald kom for sent til barberings-seansen, men ikke lenge etter. Jeg gjorde ferdig alle de 6 flaskene med drypp og ut for vi. Med det vanlige "pitstoppet" hos Moy Brat  som bor i 2. etg. Han måtte jo få se hvordan jeg så ut synes jeg, slik at han kunne kjenne meg igjen senere. ;-)

Ute slo varmen mot oss, deilig å ikke ha hår da alså. Så mye luftigere.... :-) Hadde med en caps hvis vi ble for lenge i sola, men det var såååå godt å gå uten og. Er visst 30 grader her i Moskva nå.
Det ble trikketur til Vega... der et nytt "pit stop" (og toalett, he he). En god kaffe i kafeen på hotellet og tiden bare fløy fra oss.
Vi valgte å gå i Ishmalova park (staving?) der det visst bodde en Tsar en gang på 16 -1700 tallet. Romanovslekten bodde der. Denne øya er kunstig laget og det var bare nyyyydelig å rusle litt rundt langs vannet og stiene i skogen der.
Igjen løp tiden fra oss... skulle hatt mye mer tid. :-) Her kommer litt bilder fra opplevelsene i parken.

Dette liknet litt på en slags kolonihage eller noe slikt

På vei over brua til øya

Deilig å være ute i sola!!

Roald ved noen flotte piletre, tror jeg det er. 

Ser dere ekornet?

Så flott nede ved vannet

Flere fisket i vannet, så der er liv selv om det ser brunt ut. Nydelige ender også kvakket rundt omkring. 

Dette er visst Tsarens palass når han bodde her.

Vakttårnet, som i dag huser en kunstutstilling av glaserte fliser

Vakre farger, selv om her er tørt og varmt nå.

Vi måtte virkelig skynde oss hjemover etter denne deilige turen. Tok trikken og den går jo ikke akkurat fort.... så kom litt for sent til min neste chemo runde på sykehuset. Ja ja, gikk greit det og.

Her er koselige Elena som administrerte de to siste rundene med drypp i kveld. Mange Russere er ganske sjenerte og sky, så det måtte litt overtaling til for å få ta bilde av Elena :-) Hun tok til og med av munnbindet for anledningen slik at jeg fikk se henne skikkelig. Takk Elena!!