lørdag 26. juli 2014

DAG + 9 og "ENGRAFTMENT" ?

Sovet litt av og på i natt.  Og i natt drømte jeg at de hadde et rom her på sykehuset der de overvåket alle pasientene i Iso, og at der var kameraer et eller annet sted her. De måtte jo ha det, for hvordan kunne de ellers vite hvordan vi hadde det om natten.... ;-) He he, har snart vært lenge nok i ISO kanskje...?

Fått meg morgenkaffen og Elena har fått blod og jeg morgen dryppene. Ingen neupogen sprøyte da.... Hm, kanskje tegn på at jeg ikke trenger de mer..? Kan engraftment ha skjedd i dag?
Kanskje jeg slipper ut i dag? Kjenner jeg begynner å glede meg enormt til en tur ut i hagen... ;-)
Har hatt en god frokost. Jabbet med Brendan på PM. God start på dagen. !!

Så blir det bare bedre og bedre...
En sliten Dr F, etter et 24 timer langt skift på sykehuset, kommer inn med resultatene på prøvene og kan bare gratulere med et stort smil. Jeg har startet ENGRAFTMENT i dag!!    YES!!!! ;-)

Leukocyttene var oppe i 2,05
HB på 95
Plt på 25, litt lite men trenger ikke infusjon forsto jeg.

Fikk beskjed om at jeg kunne gå ut i hallen i dag her oppe med munnbind. Og at i morgen kunne jeg gå ut i hagen også med munnbind!! Det ser jeg virkelig frem til etter 8 dager i Isolasjon!!

Resten av dagen var litt overhvelmende faktisk...  Masse glede og gode følelser skulle deles med de hjemme og andre her på huset.
Jeg var "høyt oppe" og ble ganske "utslitt" i hodet, om jeg kan si det slik. Alt gikk liksom så fort...  og kroppen hang bare ikke med. Den føltes svært svak, noe skjelven og ustabil, og ble fort utslitt av små ting. Bare det å skylle ut av litt klesvask (et par underbukser, og bh'er) var slitsomt.

Jeg hadde mange tanker også gjennom dagen....... oiii, litt skummelt å plutselig kunne forlate de "trygge" isolasjonsrutinene, med vodkabad, døren igjen alltid, maskekledde sykesøstre, rene karateklær, UV-lys på badet, osv osv..

Jeg måtte rett og slett ha en hvil på senga for å roe ned litt, sovnet som en dupp og sov i en time...
Etterpå tok jeg en liten tur nedover hallen med maske på. Så rart... å gå så langt i et rett strekk, he he og ikke bare snu etter 3 meter, hi hi.
Ingen var ute i hallen, så jeg ble ikke så lenge før jeg tuslet tilbake til rommet. Mange er nå i isolasjon her, og jeg fikk meg iallefall en liten oversikt på hvilke rom folk var på.

Og der kom en sykesøster trillende med kofferten min......
Det tok litt tid å få startet på utpakking av den og, for mat og andre rutiner tar også sin plass. Jeg fikk et nytt drypp (kun en flaske denne gangen) og en sprøyte, men hadde ikke så mye appetitt i dag kjente jeg.

Startet på organisering av koffert og egne klær, toalettartikler osv.... kjekt!!  Alt ble litt sånn hulter til bulter da jeg måtte pakke/organisere for å gå inn i isolasjonen. Og jeg liker jo å ha ting organisert sies det, he he. Måtte ha pauser underveis da, for det tok på kroppen dette også.

Ok, da fikk jeg endelig "tid til" en vanlig dusj og det nærmet seg nå kveld, he he. Dusj fra nakken og ned selvfølgelig, da jeg enda har min "moy brat CVK" hengende i nakken.  Så over denne ble det vodka-pads som gjorde jobben. Det var også deilig å tulle seg inn i morgenkåpen som jeg nå hadde fått tilbake.
Stod og kikket litt ut vinduet på rommet, og drar kjensel på noen der nede. Det var et par fra Australia som var ute og gikk tur i hagen. De kikket opp og så meg i vinduet. JUHU, så kjekt å se dem, det ble litt heftig vinking og bilder. Kjekt!!! I morgen skal jeg også ut der!!!

Fra mitt ISO rom

Var godt å få på mine egne klær og nå, selv om karatedrakten har vært behagelig den og. En av de andre pasientene, ei jente fra Canada som er i tredje nå og snart skal inn i ISO lurte på om vi skulle treffes i hallen, og det gjorde vi. Var utrolig koselig å sitte der ute i sofaen igjen sammen med noen, prate og se på litt bilder, selv om det å ha maske på ikke er behagelig i lengden. Fy så varmt det blir inni der.
Gruer litt til flyturen med maske på hjem, når denne skal være på mange timer.....,  men da må jeg bare sørge for å ha nok til å bytte ofte...
I morgen gleder jeg meg til å se mer av bilder fra Canada og hennes familie. Hvis hun bare ikke havner i ISO så fort da....

Og jeg gleder meg til å kunne sitte i hagen med Gunn Heidi i morgen!!!  Det skal bli så kjekt.
Hun hadde fått tillatelse til å "mask up" med beskyttelsesklær og komme inn til meg en liten tur tidligere på dagen. Det var utrolig koselig å se henne igjen og få pratet litt. Kommer ikke bort fra at terrortrusselen i Norge for tiden, er noe vi også tenker på og bekymrer oss for. Og da er det er godt å dele noen tanker med andre norske...

Litt ekkelt bildet ... he he. 

Men ja, det betyr at den "festlige tiden" der de barberte stubbene mine vil begynne å falle av.. Nå er de lette å dra ut... , men vil nok begynne å drysse mer og mer av seg selv etterhvert.... så får sove med hårnett på i natt tenker jeg.. just in case....







2 kommentarer:

Lise sa...

Hei Gro, hjemme fra ferie og har endelig ordentlig nettforbindelse igjen. Leser bloggen din og synes du er tøff. Du er god til å "være i nuet", ta de små skrittene, fokusere på det som er viktig og bety noe her og nå. Man trenger en sterk psyke for å ligge lenge på sykehus - og det tror jeg du har. Gøy med bildet tatt utenifra - og lykke til gjennom denne tiden også. Klem.

Gro sa...

Takk Lise, er enig i det du skriver. Nuet, fokusere positivt, og på målet i det fjerne, men og håndtere nedturene for de er der!

Gro