I dag var det iallefall tid for den nye CVK'en. På andre siden denne gang. Gikk fint denne gangen og selv om hun brukte litt tid på det. Jeg skjønner jo ikke bæret av hva som blir sagt, he he, så må bare ligge der og vente til de er ferdige. Men jeg må si at jeg stoler fullt og fast på legene og sykepleierne her. De vet hva de holder på med.
Her er den
Og navn, tja.... mange her har satt navn på denne blekkspruten, som vi er avhengige av mens vi er her.
Jeg har møtt en utrolig hyggelig kar fra Montana her som heter Brendan. Vi to kom hit samtidig og føler at "we are in this together". Han er god på lære seg russisk og har funnet ut at "Moy Brat" betyr "min bror". Brendan er min "HSCT bror" her borte, noe jeg setter stor pris på.
Han har til og med golden!!! tenk det dere! ;-)
Derfor ønsker jeg kalle min CVK opp etter ham MOY BRAT (min bror). Russisk er et fasinerende språk syns jeg, men oiiii så vanskelig å lære....
Jeg vil være ganske "attatched to" MOY BRAT mens jeg er her, men så vil våre veier skilles når behandlingen er ferdig. Og vi vil begge være fri for vår sykdom!! ;-)
Her fra feiringen etter at vi ble godkjent for behandling
Ellers har det ikke skjedd så mye, har vandret litt ute i hagen, da jeg i dag ikke hadde lov til å forlate området pga min nylig innsatte moy brat. Her er litt omkalfatring på rom og folk for å få plass til alle som er her for behandling, men det går fint når en bare venner seg til forandringene. Jeg er fortsatt oppe i 3. etg og skal bli her under cellegiftbehandlingen og isolasjonsfasen.
Når blodverdiene mine er høye nok og min beinmarg har kommet godt igang med jobben med å lage et helt nytt immunsystem. (engraftment), vil jeg nok bli flyttet ned i 2. etg slik at isolasjonsrommene oppe blir frigjort til andre pasienter som trenger det. Dr. F har fått pålegg fra øverste hold om at der må være like mange russiske kreftpasienter som pasienter med autoimmune sykdommer.... Og da er vi plutselig litt for mange pasienter her. Men dette er en stund til, så vi får se hva som skjer.... :-)
Ellers kan jeg jo vise dere litt småglimt fra rommet her jeg bor:
Spisebordet ;-) (der det meste skjer)
Russisk klestørking på badet (he he, det er varme i denne håndklehengeren altså)
Sykehuset kan også ta imot klærne for vask, men er greit å ha noe å gjøre og det er jo mest tynne sommerklær så da går det like greit å vaske selv.
Roooosa speil, he he, helt meg. ;-)
Stort kjøleskap og micro (i for-rommet)
Gangen (for- rommet) Her er plass til å henge litt klær, ellers er det masse "sykesøster-ting" plassert der.
Her bak senga er det i grunnen god plass til kofferten.
Planen tidligere i dag var jo også å barbere hodet. Men etter ny CVK og andre ting som foregår hele tiden + tur ut i hagen, fant jeg vel ut at dette var nok for i dag.... så det blir ingen bilder av et skallet hode i dag. Dr. F sa jeg kunne velge selv om jeg ville gjøre det nå eller vente til kanskje mandag.
Er nå spent på hvordan kroppen vil reagere på cellegiften i morgen. Vet iallefall at det blir mye springing på toalettet. ;-)
1 kommentar:
Wendy Nash was in worse shape than she even realized. Wendy Nash "WAS CIDP(cousin to MS)!" Up until her HSCT in 2012 she was on a walker, could not turn a doorknob, could not turn a key in a car ignition, could not hold a spoon or fork of food without shaking the food off, Could not stand well enough to shower, could not take care of personal hygiene needs. She was overcome with any heat exposure at all. Continually feeling like bugs were crawling all over her body and biting her. SHe had continual spasms. Her face would contort and her eyelids would blink out of time with one another. DID HSCT STOP CIDP? YES!
Legg inn en kommentar